OM MEG
Hvorfor jeg skriver
Jeg er norsk, født i Norge i 1983 av vietnamesiske båtflyktninger. De overlevde krig, og rømte fra "freden" fordi de søkte frihet.
Jeg flyttet hjemmefra som 14 åring, har gått på Oslo Katedralskole, er barnevernsbarn og er utdannet jurist og advokat fra Universitetet i Oslo og Aix-en-Provence. Jeg har også en internasjonal mastergrad i Europeisk rett fra det best rangerte franske universitet for jurister - Paris-Pantheon- Assas.
Fun fact at jeg har vunnet medaljer i Taekwondo nasjonalt og internasjonalt og begynte å spille fiolin som 4 åring og vant talentiaden på ungdomsskolen med sang.
Jeg er skilt, men gift på nytt og har mer enn 15 års erfaring som karrierejurist. Jeg har blant annet jobbet i Norges største advokatfirma Wikborg Rein, i Oslo og Singapore, vært dommerfullmektig i Tønsberg og Oslo tingrett, advokat i LO juridiske, nemndleder i Fylkesnemnda for barnevern og sosial saker i Oslo, samt seksjonssjef i NAV (i tre måneder), og nå jobber jeg hos Sivilombudet.
Jeg er gift med en franskmann, har to barn, og bor på Grønland – det mest mangfoldige nabolaget i Norge. Jeg brenner for en bedre rettsstat og drømmer om en mer rettferdig verden i vid forstand. Jeg er brennende opptatt av mangfold, likestilling, likeverd og ikke minst litteratur, mat og kunst.
I kjølvannet av covid, og i forbindelse med 70 års dagen til faren min, dødsfall i nær familie og ikke minst etter invasjonen av Ukraina i 2022, bestemte jeg meg for å si opp jobben og dypdykke i noe som jeg ikke akkurat har skammet meg over, men som jeg har prøvd å bevege meg vekk fra under hele oppveksten min, og ikke minst hele min karriere som jurist, advokat og dommer. Mine vietnamesiske røtter, og den bindestreken. Det har alltid vært «de andre» norsk-vietnameserne. Innvandrerne. Fortiden min som barnevernsbarn i en alder av 14 år og erfaringen som fornærmet i en alvorlig straffesak er alle merkelapper som ikke skulle definere eller begrense meg. Men det er også meg.
Jeg har valgt norsk for mine barn. Det var det norske som reddet meg, og som skapte meg, det er nå det jeg alltid har trodd. Men nå er jeg gift med en franskmann. Det må velges hardt. Mellom språk og kulturer, vaner og uvaner. Hva er det da jeg har fratatt mine barn? Hva er det ved vår historie og kultur, som de ikke vil få med seg, og som jeg likevel ikke vil skal gå tapt? Hvilke deler av min historie vil jeg de skal få ta del i? Jeg vil at de skal bære navnet sitt med stolthet. Vo-kampkunst på vietnamesisk. V.O. Version Originale på fransk. VO – voksenopplæring på norsk. Det er det jeg driver med om dagen. Samtidig som jeg har pålagt meg selv å være havet som binder kontinentene og kulturene sammen til et hele. Det er på tide å omfavne kompleksiteten og de indre konflikter, eie det og dele fra det.
Jeg skriver på bok, og inviterer deg til å være med på reisen med å finne og utvide egne perspektiver her, mens jeg skriver. Fritt Ord, NFFO og Leser søker bok har valgt å støtte skriveprosjektet.
I løpet av denne skriveprosessen har jeg skrudd opp stemmen min og samfunnsengasjementet. Jeg er blitt nestleder i Utvalget for flerkulturelle minoriteter og urfolk i Oslo, er ekstern styremedlem i styret i Fontenehuset Oslo Sentrum, styremedlem i Grønland Beboerforening, sameiet Breigata 3-5-7 og Grønland/Vaterland -samarbeidet. Innimellom har jeg skrevet det jeg mener og blitt publisert i Avisa Oslo, Vårt Oslo og Advokatbladet. Jeg har også uttalt meg om byutviklingen og nabolaget mitt på Dagsrevyen, Debatten og i Aftenposten. Jeg holder foredrag og deltar i panelsamtaler. Book meg gjerne hvis du vil jeg skal dele av mine erfaringer.
Jeg skriver og bruker stemmen min fordi jeg mer og mer kjenner på et ansvar. For å finne håp. For et Norge jeg en gang kjente, som reddet meg, familien min, men som jeg er alvorlig bekymret for. Jeg søker bakover så jeg kan gå framover med hevet hode. Så barna mine en dag kanskje kan gjøre det samme. Ha integritet, håp og ikke minst mot til å gjøre noe med denne verden vår og det lille landet vårt.
Jeg håper vår historie kan gi mot og håp til flere enn mine barn.
Her er noen eksempler av min stemme i media:
Advokatbladet (om Mangfold)
Vårt Oslo (om søppel på Grønland, hva annet ;-)opptil flere ganger)
Jeg har min egen tag....
https://www.vartoslo.no/tag/mai%20vo
NRK Dagsrevyen (jeg ble intervjuet om kriminaliteten på Grønland)
https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/sesong/202404/episode/NNFA19042924
NRK Debatten (Grønland her igjen, det var en morsom opplevelse å hilse på justisministeren, Sylvi Listhaug, byrådslederen, politisjefen, og ja finansministeren også gitt)
https://tv.nrk.no/serie/debatten/sesong/202404/episode/NNFA51043024
Avisa Oslo (søppel.. men også hva jeg elsker med Grønland)
https://www.ao.no/raser-over-soppelsituasjonen-folk-finner-dode-rotter-over-alt/s/5-128-792528
Estate Media om Grønland og byutvikling:
Oslo Podden - Aldri vært i podcast før, så det var også gøy... men irriterende hvor mange ganger jeg sier "ikke sant". Det kom i kjølvannet av en paneldeltakelse som skjedde live på Queens, en pub på Grønland.
https://shows.acast.com/oslopodden/episodes/er-grnland-i-ferd-med-a-miste-sjela-si
Jeg har jo vært medlem av Utvalget for flerkulturelle minoriteter i Oslo, og i den egenskap fikk jeg publisert kronikk i Klassekampen også:
https://klassekampen.no/artikkel/2024-12-05/debatt-byradet-ignorerer-oslos-storste-utfordring
"Empty your mind, be formless. Shapeless, like water. If you put water into a cup, it becomes the cup. You put water into a bottle and it becomes the bottle. You put it in a teapot, it becomes the teapot. Now, water can flow or it can crash. Be water, my friend."