Hva er krig?

Hun bladde i Morgenbladet en morgen og spurte: - Mamma, hva gjør han gutten der? Hvorfor gråter hun? Hvem er de? Hvorfor er de så lei seg?

Jeg sier det som det er. - Fordi det er krig. - Hvor da?

I Israel. I Gaza. - Jeg trodde det var i Ukraina jeg, mamma. - Ja. Der også.

Og hva er krig? Ja hva er det egentlig, spør jeg meg selv. Når ordene ikke lenger virker. Når menneskene har sluttet å se hverandre som nettopp det. Mennesker. Hun slår blikket ned. Jeg kjenner folk fra disse landene her. Hun også.

Jeg drar frem det pappaen min har sagt og holder det fremfor meg, som et lite håp, som lys i mørket. Minner meg selv på dette.

- Mai, se på Frankrike og Tyskland. Se på Japan og USA. Se på Frankrike og Vietnam for den saks skyld. Med tiden kan bitre fiender bli venner, og krig kan bli til fred.

Jeg spurte han en dag - hvordan er det å ha en fransk svigersønn etter alt det Frankrike har gjort i Vietnam? - Det har vel ingenting med han å gjøre!

Det svaret kom kontant. Han var overhodet ikke villig til å hengi seg til gruppetenkning. Han så et menneske, ikke en nasjon, eller et folk i lys av historie, men i lyset av det menneske han har lært seg å kjenne. Her og nå. Han ble ikke gjort ansvarlig for noen andre enn seg selv.

Det er alltid den som er sterkest som må ta mest ansvar. Jeg håper vi finner tilbake til hverandres menneskelighet.

Ja - det er alltid en historie.

Går det an å fri seg fra den? Kan man rømme og drømme om noe annet? Er det dette kunsten er ment for?

Jeg jobber mye med krig som tema om dagen. Traumer. Kroppslige, fysiske sår, som lagres i generasjoner. Kan de brytes?

Jeg tror det. Virkelig. Men bare med godhet. Mer varme. Mer kjærlighet og en stans i vold. Volden må stoppe.

Men hvordan ble de venner igjen?, spør hun. Enda vanskeligere spørsmål.

Kan det bli fred uten dialog? Og når skal man gi den opp?

Jeg håper verdenssamfunnet kan bidra til fred. Vi har klart det før. Vi kan klare det igjen. Skape både krig og fred. Kanskje når blodet har størknet. Sorgen ikke lenger kan bæres, men må løftes til noe annet.

Jeg tror mennesker kan ødelegges av vold og krig. Men jeg tror også på styrken i viljen til å leve. Viljen til fred. Viljen til håp.