Mai i media...om Grønland
- Mai Vo
- 29. mars
- 3 min lesing
Oppdatert: 13. apr.
Jeg har tenkt en stund at jeg skulle publisere i mine egne kanaler.
Innimellom skriver jeg i notater på macen min. Jeg poster det rett ut på Facebook, eller det som nå heter Meta. Mer og mer tenker jeg at jeg burde slutte med det. Selv om det jeg skriver der plutselig her om dagen ble plukket opp av Avisa Oslo, Vårt Oslo og ja - til og med Aftenposten. Jeg vil egentlig ha tilgang på min egen tekst, fra mine egne kanaler, men de når ikke ut like langt.
Redaktørene tok kontakt og spurte om de kunne dele innlegget. Ja, sa jeg. Aften posten var for sent ute, Vårt Oslo og Avisa Oslo hadde allerede publisert.
Jeg driver og lærer meg hvordan media egentlig fungerer. Hvordan bruker man stemmen sin offentlig?
Det er noen som har spurt meg, men hvordan går du frem?
Jeg har egentlig ikke gått frem på noen spesiell måte. Jeg har skrevet om de tingene som opptar meg her, som jeg føler jeg vil dele. Som jeg MÅ dele, fordi jeg forstår at det ikke er så mange andre som gjør det, eller fordi det føles sant for meg.
Jeg vokter meg mindre. Jeg skriver mer. Men det er også et ork. Jeg tror det første innlegget var fra åpningen av bakgården. Det har vært innslag om søppel. Dop. Rus og kriminalitet. Det jeg er opptatt er at de menneskene som bor her skal ha det bra. Særlig barna.
Jeg merker at konsentrasjonen min sviker av å henge på sosiale medier. Vi blir dårligere til å tenke av å dynkes med sosiale medier. Med å bli passive i egne liv. Så jeg prøver å ikke scrolle og konsumere, og heller produsere. Og være ekte sosial i stedet.
Du skal få det jeg skriver om deler av det ekte livet her:
Dette er min egen tagg på Vårt Oslo.
Det samme innlegget ble plukket opp av Avisa Oslo
Jeg vet ikke om det hjelper noen ting på byutviklingen at jeg skriver om virkeligheten min her på Grønland. Om naboskapet vårt. Om de menneskene som bor her.
Litt etter litt skjer det en endring her. Noen vil mene til det bedre. Noen vil mene til det verre.
Vi trenger at det ikke bare er en type mennesker som bor i byen vår. Vi trenger familiene. Barna. De som lager liv. De som evner å skape fellesskap.
Jeg vet det er noe alvorlig galt med boligmarkedet slik det er nå. Færre og færre familier kan bo i byen med de prisene vi har. Byen vår blir mer og mer segregert. De sosiale forskjellene vokser seg store.
Jeg har skrevet mer om det i en rant som du kan finne her:
Jeg skrev den først på facebook, og så ble den plukket opp av VårtOslo
Men - hva foreslår du, tenker du kanskje.
Vel, jeg har tenkt at borettslag er en god måte innenfor dagens eieformer til å sørge for stabile nabolag. Det burde være mulig å stille krav om borettslag når det bygges i indre by, som begrenser muligheter for utleie.
Jeg har tenkt at vi må sikre at utenlandsk eierskap ikke dominerer eiendomsmarkedet i byen vår. Det handler om å ha lokalkunnskap for på utvikle levende byer på bakkeplan.
Jeg her tenkt at det må stilles krav til utbyggere om sosiale boliger - sentrale boliger vil alltid være attraktive.
Jeg ser med gru på hyblifisering av boliger her på Grønland. De større leilighetene blir delt opp. Det lønner seg. Jeg må gå litt i tenkeboksen på hva vi kan gjøre. Jeg vil ikke ha en bykjerne bare fyllt opp av akademikere, ingen praktikere eller kunstnere, fordi de ikke har rådt til å bo her.
De klarer det i andre europeiske byer. Hvorfor klarer vi det ikke her?
Jeg skrev den teksten jeg skrev om naboene mine på Grønland, og tenkte etterpå at den nok var for lang. Så tenkte jeg at jeg burde skrive noe om det at den gjengen her driver ikke dugnad på spesielle dager i året- Vi har løpende dugnader som en del av naboskapet vårt. Kanskje trenger vi mer av det. Folk som ser hverandre. Folk som vil hverandre vel. Folk som føler et ansvar og en omsorg for sine medmennesker i eget nabolag.
Kommentarer