Trosbekjennelsen - dikt
- Mai Vo
- 21. nov. 2024
- 1 min lesing
Trosbekjennelsen
Jeg tror på kroppslige minner
Jeg tror på fysisk hukommelse
musklenes minner - de vinner
Når jeg legger meg i barnet
Når jeg står i giv akt stilling
Når jeg sover dårlig
Når jeg sover godt
Når kroppen er trygg og puster,
eller når den bare rygger
Jeg tror sår kan heles
men jeg tror sår gir arr
Man blir mindre følsom
man blir mer følsom
Jeg har blitt mer følsom
og mindre
Jeg tror på fellesskap
Jeg tror på meditasjon i isolasjon
Jeg tror på evig forandring
Jeg tror på det uforanderlige
Cellene fornyer seg fullstendig
men jeg, jeg forblir likevel den samme
og samtidig helt ny
Jeg tror på dette livet her og nå
Jeg tror på det evige liv
I hver eneste celle som dør og fornyes
Jeg tror vi er skapt i Guds bilde
Jeg tror vi er natur
jeg tror vi er ment å elske
Jeg tror vi er ment å få som et lite barn, uendelig kjærlighet
Og jeg tror på kjærligheten
like mye som jeg tror på tvilen, håpet og tilgivelsen
Jeg tror det myke, foranderlige,
fleksible, åpne og bevegelige er sterkest
Jeg tror på rammer, struktur og retning,
øvelse, gjentakelser, fasthet og viljestyrke
Jeg tror på den harde kjernen
og det tomme, åpne rom
Jeg tror på yin og yang
Jeg tror på bevegelig vann






Kommentarer